Gambling har alltid vært kontroversielt i Norge. Dette nøkterne, hardtarbeidende protestantiske samfunnet helt ved verdens ende, med hardt terreng og tøft klima, har tydeligvis resultert i et samfunn der det å få noe gratis ikke helt stemmer. Dette er i sterk kontrast til den ville, lykkesøkende tankegangen som er drivkraften bak Las Vegas, Macau og resten av verdens største spillesteder. Helt siden 1902, da Norge fremdeles var under svensk styre, har den norske straffeloven ettertrykkelig forbudt pengespill som ikke har spesiell lisens.
Litt historie
Likevel har folk fritid, og i et fritt land vil noen av dem ønske å ha det litt moro i den fritiden. Så helt tilbake i 1948 ble Norsk Tipping opprettet. Helt fra starten av har de, ironisk nok, vært underlagt Kultur- og kirkedepartementet.
Tippelag i fotball var det første aktivitetsområde de satset på. Britiske selskaper som drev med fotballspill hadde tidligere prøvd å trenge seg inn på det norske markedet, allerede i 1930-årene. Selskapet fortsatte å vokse og involvere seg i stadig flere sporter, inkludert hesteveddeløp (Norsk Tippings søsterorganisasjon Norsk Rikstoto ble opprettet i 1982), automatspill (1990) og et nasjonalt lotteri (1995). I tillegg kom nettspill (NorskeSpill) da internettets tidsalder begynte.
Sosialt ansvar
Ett aspekt av Norsk Tippings aktiviteter som gjør det unikt, er at det har mye fokus på sosialt ansvar. Men hva betyr egentlig «sosialt ansvar»? Norsk Tipping definerer dette, om enn litt vagt, på nettsidene sine som «å drive selskapet vårt på en måte som oppfyller miljømessige, etiske, kommersielle, juridiske og sosiale forventninger fra samfunnet». På denne måten, og justert til dagens prisnivå, har Norsk Tipping donert over 85 milliarder NOK til gode formål siden 1948.
Norsk Tipping har fortsatt i denne ånden helt til i dag, og forbød spilleautomater i 2007. Før dette hadde inntekter fra spilleautomater vokst fra 9 milliarder i 2001 til 26 milliarder bare tre år senere. Så dette må ha vært en vanskelig beslutning å ta. Spilleautomatene kom tilbake i begrenset form i 2009 med video-ITV-er, som krever spillerkort for å spille. I tillegg er innskuddene på disse kortene begrenset til 400 per dag og 2200 kroner per måned, og det oppfordres til ytterligere, personlig valgte begrensninger på hva spillerne bruker.
Men disse tiltakene er ikke noen overdramatisk, lite gjennomtenkt reaksjon. I 1999 var landet på 3. plass i spill per person i Europa, rett bak Spania og Italia, og spilleproblemer var blitt et så stort tema at det tok litt av glansen fra de fordelene norsk tipping ga tilbake til samfunnet.
I tillegg har det siden 2010 vært ulovlig å gjøre innbetalinger til nettcasinoer som er basert utenfor Norge (med andre ord alle som ikke drives av Norsk Tipping). Den britiske spillmagnaten William Hill har mislyktes i å komme seg inn på det norske spillmarkedet, på samme måte som tippelagene som prøvde seg flere årtier tidligere.
I juli 2012 satte Norsk Tipping i gang en handlingsplan for å jobbe mot kampfiksing, i tett samarbeid med den norske regjeringen og fotballforbundet. Dette ble startet etter at en kampfiksingsskandale i den norske 2. divisjon kom for dagen.
Et lukket marked, men åpent mot verden
Det bør påpekes at den lukkede naturen til det norske spillemarkedet ikke innebærer at utenlandske selskaper er utestengt. For eksempel kan de levere programvare til spill eller betaling. I desember 2012 underskrev Norsk Tipping en avtale med den italienske programvareutvikleren Spielo G2, del av Gruppo Lottomatica, om å levere eksklusivt innhold til nettgambling.
Norway har som kjent holdt seg utenfor EU. Etter det franske vetoet mot Storbritannias medlemskap i 1962, og at de med liten margin unngikk EU-medlemskap i folkeavstemningene i 1972 og 1994, er landet fremdeles fritt til å følge sine nasjonale interesser når det gjelder spill og mange andre sektorer. Det er spennende å se om denne modellen blir tatt i bruk andre steder, og hvor vellykket det i så fall blir. Kanskje dette er fremtiden for gambling.
