Norsk Tippings tilstedeværelse i nordmenns hverdag er altomfattende, og det gjelder til en viss grad Rikstoto også. Vi bombarderes med reklame for Lotto og Joker, Keno, Extra, Viking Lotto og alle de andre produktene selskapet byr på. Man kan faktisk begynne å lure på om statskanalen NRK og Norsk Tipping er ett og samme organ. V75-sendinger på formiddagene samt Lotto-trekning og Viking Lotto-trekning på kveldene er bare en liten del av det vi eksponeres for. I tillegg finner man Norsk Tippings logo og produkter i dagligvarebutikker, aviser – ja, stort sett over alt.
Norsk Tipping bruker som kjent store summer på å reklamere for sine produkter og tjenester – i 2012-regnskapet var beløpet på hele 162 millioner kroner. Samtidig liker de å fremstå som en snill onkel, som byr på spill i regulerte former, og de antyder at det er utenlandske spillselskaper som skaper flest spilleavhengige. Dette til tross for at disse aktørene ikke har lov til å reklamere på det norske markedet! Og til tross for at hele 58 % av Norges befolkning mener at Norsk Tipping bidrar vesentlig til spilleavhengighet, ifølge en undersøkelse gjennomført av hjelpeorganisasjonen Blå Kors. I tillegg viser en årsrapport fra Lotteritilsynet at Oddsen på Norsk Tipping er det produktet som lettest og i størst omfang fører til problemspilling.
Konseptet med spill-i-kasse, hvor folk kan spille på Norsk Tippings produkter samtidig som de handler dagligvarer, har også blitt kritisert. Fra 2011 har man hatt mulighet til å kjøpe Lotto, Viking Lotto, Extra, Keno og Joker i kassen i flere dagligvarebutikker. Psykiater, overlege og rusforsker Hans Olav Fekjær, som har skrevet boka ”Spilleavhengighet” (2010), sier at med ordningen har pengespill blitt like tilgjengelig som tyggegummi i butikkene, og han mener at Norsk Tipping er kyniske. Det har nemlig vist seg at de som benytter seg mest av denne ordningen ofte er de med lavest inntekt og personer med spilleproblemer. ”Norsk Tipping liker å fremstå som en snill og gavmild onkel. Det selskapet sjelden nevner, er at regningen sendes til lavinntektsgrupper og spilleavhengige”, sier Fekjær til HegnarOnline. Norsk Tipping på sin side avviser at spill-i-kasse fører til flere spilleavhengige, og hevder at de kun ønsker å gi kundene flere fleksible løsninger.
Norsk Tippings argument for å opprettholde spillmonopolet er at de tilbyr pengespill i ordnede og regulerte former. Blant annet må alle som spiller på selskapet ha et personlig spillekort, hvor personopplysningene er registrert. Med disse spillekortene kan selskapet blant annet overvåke at tapsgrenser ikke overskrides. Problemet er bare at det finnes måter å lure dette systemet på. Flere spillere opplyser om at de bruker andres spillekort for å omgå Norsk Tippings grenser, og dermed har mulighet til å tape langt mer enn monopolistens grense. Dette tyder på at Norsk Tippings argument ikke holder vann.
Norsk Tipping har til oppdrag å begrense spilleavhengighet, og det er gjerne ett av argumentene de bruker for å fremstå som den snille onkelen. Når vi snart får oppleve lanseringen av Norsk Tipping sitt nettcasino, Instaspill, er derfor ”selvmotsigelse” et ord som mange finner passende. Selskapet har i mange år ført krig mot utenlandske nettcasinoer og hevdet at de i stor grad bidrar til spilleavhengighet. Nå skal de altså tilby de samme produktene som disse aktørene, og i den forbindelse kan vi nok vente oss nok en reklameflom. Lanseringen av Norsk Tipping sitt online casino har blitt begrunnet med at de ønsker å redusere spilleavhengigheten som utenlandske aktører bidrar til, men å lansere et nettcasino for å redusere spilleavhengighet virker vel ganske selvmotsigende? Bjarte Baasland, som spilte bort rundt 60 millioner på nettspill hos utenlandske aktører, hevdet da også at Norsk Tipping er like farlig for spilleavhengige som utenlandske aktører og at det var Norsk Tipping som gjorde ham til spiller.
Det kan altså virke som at det skjuler seg en pengedrevet onkel bak den snille fasaden, og at profitt også er avgjørende for spillmonopolisten.
