Baasland-saken tar nok en ny vending

Bjarte Baasland er et kjent navn for mange nordmenn, kanskje spesielt blant de som spiller på utenlandske nettsteder. Baasland-saken fra 2008 har blitt mye omtalt i medier, og mange mener at saken har blitt brukt som et skrekkeksempel på hva man kan risikere ved å spille på utenlandske spillsider: spilleavhengighet, milliongjeld, tøffe rettssaker og streng dom.

La oss først ta en titt på hva saken faktisk dreier seg om. Bjarte Baasland er nå 40 år gammel og sønn av tidligere Stavanger-biskop Ernst Baasland. Kort oppsummert så hadde Bjarte Baasland i 2005 rundt tre millioner kroner i gjeld, og han valgte å flytte til Praha. Han lånte flere millioner kroner av foreldrene, som han hevdet han skulle investere i tsjekkiske IT-selskaper. Dette var penger som Baaslands foreldre selv hadde lånt, både av venner, kjente og banker. I 2008 hadde Bjarte Baaslands gjeld steget til hele 60 millioner kroner, og det kom frem at han hadde gamblet bort alle pengene han hadde lånt på utenlandske spillsider. Skandalen var et faktum: faren gikk av som biskop, begge foreldrene ble erklært personlig konkurs og Bjarte ble tiltalt og dømt for grovt bedrageri, for å nevne noe.

Saken har versert i medier og domstoler i mange år nå, og Bjarte Baasland har nærmest blitt en slags kjendis. Han har blant annet vært gjest hos Skavlan, hvor han snakket om spilleavhengigheten. Det ble etter hvert kjent at Baasland har fått diagnosen velokardiofacialt syndrom, som blant annet kan medføre manglende tallforståelse og lærevansker. Baaslands forsvarere brukte for øvrig diagnosen i et forsøk på å få redusert straff.

Hva så med de utenlandske spillselskapene oppi alt dette? Centrebet og Bet365 er de selskapene som mottok flesteparten av Baaslands lånte penger. Baasland har blant annet saksøkt Centrebet fordi han mener de må ta ansvar for at han spilte bort millionbeløpet, og han har krevd erstatning av spillselskapet. Det har vært kranglet om saken skulle føres i Norge eller Australia (Centrebet er et australsk selskap), og Centrebet valgte å få saken ført foran en australsk domstol. Den slo fast at Baasland ikke har krav på erstatning, en kjennelse som Baaslands forsvarer ikke anerkjenner. Saken skulle også opp i det norske rettsvesenet, men saken tok en uventet vending da Centrebet og Bjarte Baasland nylig inngikk et hemmelig forlik. Bet365-saken er ennå ikke avgjort, og det gjenstår å se hva utfallet blir.

Det er svært delte meninger om Baasland-saken og hvem som er den største synderen – Baasland selv eller spillselskapene. Det er vel liten tvil om at en tilregnelig person er ansvarlig for sine egne handlinger, og Baasland må ha visst hva han gjorde da han gamblet vekk over 50 millioner lånte kroner, til tross for sin spilleavhengighet. Samtidig bør spillselskaper vektlegg ansvarlig spilling og sørge for at de ansatte får opplæring om spillavhengighet og symptomer på dette. Var det for eksempel forsvarlig av Bet365 å gi Baasland bonus på 250 000 kroner for å få ham til å spille mer? Burde spillselskapene fått mistanke om pengene han spilte for egentlig ikke var hans?

Forliket som er inngått mellom Baasland og Centrebet gir ingen svar på dette, og det vil kanskje heller ikke en eventuell sak mellom Baasland og Bet365. Det er imidlertid ingen tvil om at Baasland-saken har medført stor skade – både for Baasland-familien og deres venner og kjente, og for de utenlandske spillselskapenes omdømme.